¡Mañana, mañana - hva skjedde?

(C) annett ahrends
Bildet lånt fra Hans J. Wegner (tumblr)

 

Har du hørt den gode gamle klisjéen "Livet er det som skjer mens du er opptatt med å lage planer." ?

 

Jeg tolker det slik: Livet er uforutsigbart, men konstant og uavhengig av planlegging.

 

Så hva skjer om du planlegger noe, og det går i oppfyllelse? Er det da unntaket som bekrefter regelen? 

 

Ikke nødvendigvis. Du tar vel ikke time-out mens du skriver ned planene? Eller gjør du det? Setter du deg på en sky og ser på mens livet på jorden går videre uten deg? Hilser du på en venn som sitter på en annen sky og planlegger? Nei. Alvorlig talt. Det blir for science-fiction - til og med i disse Star Wars-aktuelle tider.

For det skjer nemlig mange andre ting mens du går rundt med disse planene i hodet. Du møter noen på trikken, kanskje din "sjelevenn"? Du opplever dødsfall i nær eller fjern krets. Noen ber deg om å være fadder til deres ufødte barn. Ingenting av dette kan planlegges. Og det er kanskje livet. 

 

Hvorfor sitter en medisinstudent og skribler ned tankene sine om dette? Jo - fordi jeg tilhører samfunnets crème de la crème. Vi er i overkant kjent med begrepet planlegging og har mer enn nok øving i det. Likevel romantiserer jeg over tilfeldighetsbegrepet. "Mañana, mañana" - høres ikke det hengekøykosete, solfylt og paraplydrinkete ut? 

Jeg liker tilfeldigheten. Jeg har måttet forholde meg til det og lære meg å elske det. Ingenting tilsa at jeg skulle ende opp i Norges paraplyby numero uno, men likevel. Her er jeg. Jeg skulle ikke bli lege - jeg skulle bli superstjerne i Hollywood med tusenvis av fans. Men jeg tok et valg på å ikke legge en stegvis slagplan for å bli det. Legestudiet var således mer håndfast og lettere å planlegge.

 

"Et mål uten en plan er en dagdrøm."

 

Her kommer antagonisten. Man må gjerne ha én eller flere mål - men så lenge de ikke legges inn i en håndfast plan kan den likestilles med en fantasi. En dagdrøm.

Så til polariseringen; Hva er best? Å planlegge eller leve i nuet? Som vanlig svarer jeg "Ja takk, begge deler." Du må gjerne planlegge hva søndagsmiddagen skal være, så du slipper å stå der søndag 17.55 med skjegget i postkassa og tomme Brustad-boder. Og du må gjerne sette som mål å være ferdig utdannet innen ett år og eie egen leilighet innen to. Men du trenger ikke planlegge hvor du skal jobbe og med hvem. Ikke sett begrensninger for deg selv. Samtidig vet jeg som medisinstudent verdien av å være strategisk. Om du ser for deg en spesialisering innenfor kardiologi vil det være en fordel å søke jobb som pleieassistent på Hjerteavdelingen allerede på 1. semester. Legge inn aksjer tidlig gir ofte stor gevinst. Det kan også spare deg for bortkastet tid senere, om du skulle finne ut at dette ikke var noe for deg.

 

Men et perfekt planlagt liv vil ikke alltid måle seg med impulsens glede. Det å møte en gammel bekjent på ferie på Cinqe Terre, for så å slenge planene i bosset og heller tilbringe dagen med denne. Det å finne et par nydelige sko på salg når du egentlig bare skulle kjøpe melk og pålegg.

 

  

Poenget mitt er at mye kan skje om du planlegger - men enda mer vil skje om du ikke planlegger.

God jul fra meg. Nyt tilfeldigheten, men ikke glem neste dags middag.

 

Brev til de elskende

 



Kjære du som er forelsket eller elsker og som er forelsket eller elsket tilbake,

 

Du er heldig.

 

Jeg ser dere holde hender nedover Ullevålsveien mens dere stjeler små kjærlige blikk og ler av det den andre sier. 
Jeg skal ikke be deg ta vare på den andre, slik at det varer. Jeg vet du allerede gjør det. 

Dette brevet er til deg som setter din kjære foran alle andre. Som alltid, uansett når og hvordan, kommer hjem til ham eller henne. Og hvis du ikke gjør det har du allerede sagt fra hvorfor. Til deg som alltid tar den andre i forsvar når du ser at han eller hun blir urettferdig dømt eller behandlet. Som holder rundt den andre personen enten fordi du ser at den fryser, eller rett og slett fordi du ikke kan la være. Du, som bruker time-, ja kanskje dagevis på å planlegge hva du skal gjøre for at neste date skal være helt perfekt. Eller den neste gaven. Du ser den andre personen i øynene og pulsen øker. Du blir varm inni deg. Og trygg. Du tar den andres hånd og kan se for deg hvordan fremtiden deres blir. Hvor mange barn dere skal ha hvor dere skal bo har dere allerede snakket om. Dere er ikke enige om alt, men dere vet at så lenge dere har hverandre er det lite annet som betyr noe.

Jeg snakker til deg som liker å overraske den andre, kanskje med en helgetur på hytta, kanskje med et hjemmelagd måltid? Eller kanskje til og med en liten gave du vet den andre blir glad for?

 

Dette brevet går også til deg som har en god tone med den andres familie. Som er så heldig å få være med i alle bursdagsselskap og feiringer. Som kjenner alle vennene til din kjære og vet at dere liker hverandre. Til deg som til en hver tid vet hvor du har den andre. Som kjenner deg ekstra trygg sammen med denne personen. Som kjenner deg ivaretatt, men også utfordret på daglig basis. Du har ikke trengt å gi opp noe som helst for å være med den andre. I så fall har du glemt hva det var. Du har jo fått så mye. Du er din egen person, du kan fortsatt reise på turer med vennene dine eller gå ut. Men hver gang du opplever noe uten ham eller henne skulle du ønske personen var der. Og du gleder deg til å komme hjem til din elskede. Eller pusen, kjære, gullet, vennen, skatt, "kona", partner, nusket. Du har forskjellige kjælenavn på ham eller henne, og du bruker dem jevnlig. Du er også flink til å hele tiden huske på å flørte med ham eller henne. Vi mennesker er tross alt ikke statiske, vi trenger stadig bekreftelse. Ja vel, så er du ikke den mest verbale personen. Du synes ikke det er nødvendig å drukne den andre i lovey-dovey klissklass for ofte. Men du viser det med kroppsspråket. Noe den andre setter pris på.

Til deg: Ta deg et pust i bakken og tenk nøye gjennom hva du har. Det er helt uerstatterlig. Det er hva alle mennesker ønsker og drømmer om. Du har det. Ikke kast det vekk. Ta valget hver eneste dag, om å elske og ære den andre. Komplementer den andre, uansett hva det skulle være. Men vær ekte og ærlig. Kjærlighet er heller ikke statisk og konstant. Den må jobbes med hver dag. Og den må velges.

Ja vel, så har dere deres øyeblikk der dere krangler og slenger unødvendige kommentarer. Kanskje er du drittlei noen dager. Kanskje har du til og med sett over gjerdet og lurt på om det er grønnere der? Men ta en titt på hva dere har sammen. Dere har kanskje samme humor. Helt uvurderlig. Humor er noe av det viktigste man kan ha sammen. Humor og kommunikasjon, både verbal og non-verbal. Og dere vil det samme, enten det er karriere først eller et år med reise. Kanskje vil dere bare bo sammen og ta det derfra? Gjør det. Flytt sammen. En god venn av meg sa en gang "Det er aldri for tidlig å flytte sammen. Om det ikke fungerer så har dere mindre å tape når dere først går fra hverandre. Om det fungerer, ja, da er det ikke noe mer å tenke på." Jeg var uenig, men han hadde rett. Hvis dere rett og slett ikke er klar for å flytte sammen på grunn av konkrete ting, kan jeg skjønne det. Og hvis dere ikke klarer å bo sammen, men likevel vet at dere elsker hverandre, vil ethvert sterkt forhold tåle det. Flytt fra hverandre igjen og se om det gjør forholdet sterkere.

 

Så kjære deg, du som er forelsket eller elsker og som er forelsket eller elsket tilbake,

 

Vit at jeg heier på deg. Vit at jeg skulle ønske jeg hadde det samme som deg. Vit at jeg unner deg det. 

 

 

- Sailor Cherry

Mannen jeg ikke vil ha

Jeg kunne skrevet flere noveller omhandlende mannen jeg drømmer om. Men hvorfor ikke bare skrive en smørbrødliste omhandlende hvordan mannen jeg drømmer om ikke skal være?

Jo.

 Jeg prøver.

 

  1. Tiltakslyst. Jeg krever ikke at du skal ha masse energi hele tiden, jeg vil se deg halvsove på sofaen også. Men vær så snill. Ikke bli en sånn typisk campingturist som slenger seg nedi stresslessen med én gang du kommer hjem fra jobb og som blir der helt til sommeren kommer og naboen har sendt etterlysning på deg. Jeg snakker ikke om mannfolk i 20-40-årsalderen, jeg snakker om de nær pensjonsalder. Etterhvert vil også jeg (og du) nærme oss den alderen. Da vil jeg heller ha en mann som alltid finner på noe å gjøre, enten det er å bygge ny platting eller lære seg italiensk. Jeg vil aldri slippe tom for ting å gjøre og lære. Min bedre halvdel skal ikke være dårligere.
  2. Romantikk. Jeg vet dere finnes der ute, romantiske mannebein. Min bedre halvdel er en mann som plukker blomster til meg på veien hjem eller som finner ut at en helt vanlig tirsdag er perfekt å lage middag, tenne lys og helle i et glass vin. Om ikke dét, er du en som holder fast på kjælenavnene du har på meg. Jeg vil aldri være "kjerringa" eller "kona", jeg vl være kjæresten din, med alt det innebærer, fram til vi ikke har hår på hodet eller egne tenner.
  3. Matlaging. Litt spesifikt, men dog. Jeg liker en mann som trives på kjøkkenet og som lett kan lage pasta bolognese bare til seg selv.
  4. Aktivitet. Min bedre halvdel har en eller annen interesse for noe som involverer fysisk aktivitet, det være seg squash eller topptur. Du utfordrer meg stadig på dette, og gjør at jeg ikke blir liggende på sofaen fordi jeg har menskramper eller "bare føler for det".
  5. Lettsindig. Du har aldri hatt psykiatriske problem. Hvis du har det er det noe du har klart å komme over og lære av. Du er lett å gjøre fornøyd og du er enkel å ha med å gjøre. Du bringer også denne lettsindigheten til matbordet på våre mange middagsselskaper med familie og venner. Åpent hus er noe jeg vil strebe etter som voksen og etablert.
  6. Tålmodighet. Du er tålmodig med irriterende folk som står i kø til trikken en tidlig onsdag morgen. Du er like tålmodig med skrikende unger som bare må ha godteri når dere handler på butikken. Du er tålmodig med vennene mine og setter pris på dem fordi du setter pris på meg. Du er selvfølgelig også tålmodig med meg når jeg har mine anfall av bekymring, dårlig samvittighet og lavt blodsukker. Du roer meg rett og slett ned. Fordi det er sånn du er. "Alt ordner seg tilslutt."
  7. Reiselyst. Jeg elsker å reise, selvfølgelig gjør min bedre halvdel også det. Sammen utforsker vi verden, meter for meter. Og du vet hvordan du skal takle sure hotellresepsjonister, dårlig mat på restaurant og turistfeller, samt hvordan man reiser på beste måte, både internasjonalt og innenfor byene.
  8. Emosjonell styrke. Du er ikke redd for å snakke om de tunge tingene. Du vet hva du vil, hvordan du skal få det og hvordan du skal uttrykke dette for meg.
  9. Humor. Du har en herlig sans for humor. Den trenger ikke være lik min, men vi ler sånn noenlunde av de samme tingene og har mange like referanser.
  10. Troskap. Du kan stadig vekk få tilbud og fristelser fra andre, noe du gjerne kan like. Men du vet at jeg er den du vil komme hjem til hver dag. Du forsvarer meg i offentligheten, og om du ikke er enig med meg tar vi samtalen på bakrommet, ikke foran andre. Du er dessuten stolt av å være min. Som jeg er stolt av å være din. Vi trenger ikke pøse ut med PDAs, men holder du meg ikke i hånda er det over og ut. Som nevnt i pkt 6 er du også tro mot mine venner.

 

- Sailor Cherry

Så hva har du lært?

 


 

Jeg vil bare skrive igjen. Nesten seks år har gått siden jeg kasta inn håndkleet og la ned bloggen. Mye har skjedd og mye har ikke skjedd. Jeg har lært masse om meg selv og kan nesten erklæres voksen i hodet.

 

You have this idea on how life should be.

But then something else happens: LIFE.

It's not what you expected. It's so much better.

- Sailor Cherry

 

Lite konstruktivt for andre å lese, om noen i det hele tatt leser det. Dette har jeg lært om meg selv:

  1. Jeg er grunnleggende mer forelsket i en idé enn personen.
    • Jeg er romantisk og naiv. Forlovelse over en bedre middag, giftemål i et slott i Italia eller Frankrike. To eller tre friske barn og en stabil jobb der jeg kan ta fri og reise masse. Dette betyr ikke at jeg ender i forhold med feil person, det er bare en ekstra ting jeg må ta hensyn til når jeg møter noen. Mer om forholdene i pkt 3.
  2. Jeg har aldri fått blomster.
    • I løpet av mine 26 år har jeg vært i to store og to mindre forhold. Ingen av disse kjærestene har noen gang kommet hjem med blomster til meg. Når det gjelder jubileum, det være seg enten bursdag eller forhold, eller til jul, har jeg aldri fått noen romantiske gaver. Jeg har fått kofferter, brettspill, keyboard til iPad og bøker... Har jeg nevnt at jeg er av et romantisk lynne? Det passer inn med pkt 1. Jeg tror på ekteskap før barn. Ikke av religiøse eller spirituelle årsaker, det er bare mer romantisk og "ryddig".
  3. Jeg har aldri slått opp med noen.
    • Ikke så mye mer å si om det. Jeg fikk beskjed, men det trengte ikke være feil avgjørelser.
  4. Jeg er en sosialist som elsker materielle ting.
    • Jeg har aldri vært særlig politisk aktiv, selv om jeg hadde min tid i Sosialistisk Ungdom. Og jeg elsker å kjøpe meg nye klær, jeg har den siste iPhonen og jeg bruker altfor mye penger på sushi. Likevel sitter jeg smilende fra øre til øre etter valget. Ett barneskritt om gangen mot et bedre Norge. Ytterst få samfunn har klart å gjennomføre total sosialisme. Det er trist. Særlig siden mange assosierer sosialisme feil og forbinder det med diktatur (Mao, Pol Pot, Stalin), folkemord, væpna revolusjon, dreads, weed, null reklame, altfor mye skatt og grå drabantbyer. La meg gjøre det klinkende klart: Dette er ikke sosialisme. Sosialisme er rettferdighet, miljøbevissthet, hardt arbeid og trygghet. For alle. Ikke bare for de som har råd. Jeg har aldri vært fattig, jeg har altfor mange dyre vesker, sko, klær og smykker til at noen kan ta meg for en rødstrømpekledd, hårete, skitten og bitter kommunist. Likevel, som Signe Bonde Tusvik, tror jeg på at hvis alle vil være del av et samfunn og alltid være trygg uansett om ulykken inntreffer (noe den gjør hos alle uansett bankutskrift), så må man betale skatt. Det er et nødvendig onde, men som døden, deles den av absolutt alle. "Intet menneske er en øy" sa en gang den engelske poeten John Donne. I samme sitat hører "for jeg hører mennesket til, så send aldri bud etter hvem klokka ringer for; den ringer for deg." Kjenn på ansvaret, du også. Det vil gagne deg. 
    • Jeg må også legge til at i disse dager, midt oppi den største flykningskrisen vi har opplevd siden 2. verdenskrig, er det viktig å huske på at luksuslivet du lever her ikke blir truet av at vi hjelper andre mennesker i krise.
  5. Jeg gir aldri opp noe jeg tror på, selv om jeg burde.
    • Dette henger også sammen med at jeg aldri har dumpet noen. Jeg har det ikke i meg. Jeg vil alltid kjempe for et vennskap jeg holder kjært, selv om personen ikke er så flink til å ta kontakt. Jeg vil alltid kjempe for et forhold jeg mener har en fremtid. Og jeg vil alltid kjempe for den karrieren jeg vil ha.

 

 

- Sailor Cherry

Les mer i arkivet » Desember 2015 » Oktober 2015 » September 2015
Related Posts with Thumbnails
hits